Kunstnernes tanker om Blaff:installasjon

Konseptet Blaff utfordrer til kunstnerisk skapelse over et begrenset tidsrom og ble startet opp av Litterært Kollektiv i april med en teaterforestilling produsert på kun 48 timer. Under Ugress jobbet vi videre med konseptet – og realiserte Blaff:poesi og Blaff:installasjon.

Blaff:installasjon bestod av seks strukturer fordelt ut langs Nidelva i uka før Ugress – fra Elgeseter bru til Gamle Bybro. Tre av disse ble utfylt, dekorert av kunststudenter over kort tid, én var utprøving av litteraturbenkene til Litteraturhuset i Trondheim, én var tekstil flettet inn i et rustent gjerde av dedikerte frivillige, og én installasjon inviterte forbipasserende til å knytte sine egne tekstilknuter på baksiden av et skilt.

Plutselig dukket det opp rosa, gult og grønt langs elvepromenaden allerede før trærne skiftet farge – og varslet om festivalen som skulle komme, og kanskje særlig om at snart, snart ville kulturen innta stien i form av arrangementet Elvelangs. Vi ba kunstnerne og arkitektstudentene som var med å realisere installasjonene om å skrive noen ord om det de hadde laget.

Fanziner opphengt i tre

Bilde av Karoline Sætre sin installasjon – tatt av Erlend Thorin Kirkevold

Karoline Sætre – ferdig med bachelor på KIT
ELVA
et fanzineprosjekt om elver.

Jeg har valgt å jobbe med et hefte til min installasjon, fordi det er et format som er veldig mangfoldig (man kan putte inn bilder, tekster, qr-koder, tegninger, maleri, og sikkert masse andre ting). Jeg har produsert 50 fanziner som blir hengt opp i installasjonen, og så blir det opp til publikum om de vil plukke med seg en eller ikke. Ettersom arbeidet med blaff:installasjon innebærer at jeg som kunstner ikke vet så mye om hva slags installasjon jeg skal interagere med, ville jeg at innholdet i fanzinen skulle ha sammenheng med noe som jeg vet at kommer til å være en del av miljøet rundt installasjonen – nemlig elva.

Kort utdrag fra fanzinen:

Prøve å skrive elva inn i ryggmargene våre. Legge meg på ryggen,

og så ikke synke – ikke synke – ikke synke.

Stikke tærne, stikke tunga, ned i blått blått blått, lilla, svart, blått, nesten grått, helt sikkert grått, eller blått, blått, blått

 

 

 

 

 

 

 

 

Chris Rosendahl sin installasjon, plasttrykk mellom søylene til Elgeseter Bru

Bilde av Chris Rosendahl sin installasjon, tatt av Erlend Thorin Kirkevold

Chris Rosendahl – andreårsstudent ved KIT

Jeg blev tildelt at installere et værk under Elgester Bro. Et område, vis stemning jeg blev meget tiltrukket af.
Jeg ønskede derfor at sætte fokus på denne stemning i min installation.
Af den grund valgte jeg plast, for at give stedet opmærksomhed. Plast er gennemsigtigt. Det er et materiale man kan se på og se igennem samtidigt. Et tvetydigt medie der i mine øjne afspejlede de kontrastfyldte elementer der befinder sig under Elgester Bro – Den kolossale Stilhed. Det underjordiske, Over jorden…

Installationen består af 3 stykker hængende plast mellem 3 søjler.
Under installeringen opstod rytmen der fungerede bedst i kurateringen af værkerne; 2 tomme plast og 1 plast med tryk.
3 tomme blev for tomt, 3 tryk blev for mæt. Jeg ønskede at indføre en figur, da jeg tror på at forholde sig til mere end en form og et materiale.
Trykket på plasten er et “krops tryk”. Skabt ved at smøre min krop ind i maling og trykkede på plasten med mine legemer.

Jeg vil gerne sige mange tak til Hanna Malene og Kristian

 

 

 

 

 

Sigrid Voll Bøyum sin installasjon, ved Gamle bybro

Bilde av Sigrid Voll Bøyum sin installasjon, tatt av Erlend Thorin Kirkevold

Sigrid Voll Bøyum – andreårsstudent ved KIT, ho jobbar med skulptur og Installation.

Tittel: Luft, ein augenblink og attpåtil.

“Då ho skulle laga installationen til blaff, landa det eit romskip utanfor vindauge der ho stod. Det forsvant like fort som det kom, kunne det ha vore; ikkje eit luft-slott, men eit luft-romskip?”.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mari Synnøve Opheim Gjertsen og Beate Slåttsveen – arkitekturstudenter
Designet litteraturbenker for Litteraturhuset i Trondheim


Installasjonen ble en vid tolkning av hva en litteraturbenk er – en formidler av litteratur i byrommet og et sted å oppholde seg en liten stund. Et slikt sted kan være mye forskjellig, men det er noe, en gjenstand, en bygning eller bare et landskapselement som skiller seg fra de ytterlige omgivelsene og inviterer til opphold.

I vår installasjon var dette et rom definert av noen trær og et tak og en vegg av tekstil. Dette ble prydet med to tekster fra prosjektet atlas over Trondheim. Slik ønsket vi å skape et stoppested langs elva hvor litteraturen kunne få litt plass der den vanligvis ikke er synlig.

Litteraturhusbenkinstallasjon, tekstil i trær

Bilde av litteraturbenkinstallasjonen, tatt av Erlend Thorin Kirkevold