Som mange andre som er så heldige å ikke være permitterte i disse dager har jeg hjemmekontor, mer spesifikt hjemmekontor fra folkebiblioteket. Heldigvis rakk jeg å hamstre med meg en liten haug med bøker på vei ut av min fysiske arbeidsplass – og blant disse var en som tidligere hadde blitt anbefalt av en kollega, og som jeg akkurat hadde kommet fremst i reserveringskøen på: The Library Book av Susan Orlean.
Det skulle vise seg at lite kunne passe bedre enn å bevege seg litterært inn i biblioteket når hverdagen min holdt det fysiske biblioteket på avstand. Med The Library Book har Susan Orlean skrevet en kjærlighetserklæring til bibliotek generelt, og en inngående, tankevekkende og hengiven skildring av Los Angeles’ hovedbibliotek spesielt. Du trenger ikke være bibliotekar eller litteraturviter for å la deg fascinere av trådene Orlean trekker ut fra dette biblioteket og inn i både verdenshistorien og samtiden.
Los Angeles-biblioteket er arkitektonisk monumentalt, har 1000 ansatte, og er fylt av historisk sus og hverdagslig aktualitet. Orlean tar oss med gjennom bibliotekets historie fra 1844, da det åpnet som et leserom i en klubbs dansehall, til dagens 72 filialer. Gjennom disse århundrene presenterer hun oss blant annet for bibliotekets mer eller mindre distré overhoder. Vi møter Tessa Kelso som i 1889 hadde ideer langt forut for sin tid om å låne ut tennisrekkerter, fotballer og andre “healthy, wholesome amusement that is … out of the reach of the average boy and girl”, og økte samlingens størrelse fra 12 til 300 tusen bøker. Senere valser den ekstremt eksentriske Charles Lummis inn, som gikk Amerika på tvers før han startet opp i bibliotekarjobben. Lummis kledde seg i mokasiner og sombrero og brukte gjerne noe av arbeidstiden på å fiske, men arbeidet også aktivt for å få biblioteket til å være for alle som ønsket å lære noe, og lage et mer logisk hyllesystem.
Orlean trekker stadig tråder mellom bibliotekets og samfunnets utvikling, enkeltmennesket og institusjonen. Teksten beveger seg fram og tilbake i tid, men konsentrerer seg mest om nåtiden og tiden rundt 1986, da biblioteket var offer for en formidabel brann, som ødela eller skadet rundt én million bøker.I tillegg til denne spesifikke brannen får vi innsikt i bokbrenningshistorie som sådan, en historie som er mer mangfoldig enn man skulle ønske. Visste du for eksempel at det under andre verdenskrig forsvant tjue bibliotek med ti millioner bøker i Italia, et par millioner fler i Frankrike, og mer enn tjue millioner bøker i England? I Japan forsvant tre fjerdedeler av alle landets biblioteksbøker, mens mer enn en tredjedel av alle bøker i Tyskland var borte før krigens slutt. Som Orlean skriver, når du hører om antall bøker som har blitt ødelagt i løpet av historien er det nesten så man ikke kan tro at det finnes noen igjen.
Heldigvis finnes det fortsatt bøker og bibliotek, og om noen som leser dette altså skulle vært usikre på bibliotekets viktige rolle i et samfunn er det bare å gripe fatt i Orleans bok: I sine skildringer, sidehistorier og dypdykk viser hun hvordan biblioteket langt ifra kun er, eller har vært, et lager for bøker: Her går hjemløse for å komme unna regnet, de eldre for å forske på slekt, de yngre for å ha et nøytralt sted å treffes, barnefamiliene for aktiviteter, forskere for studieplasser – og hele veien forandres biblioteket sammen med samfunnet, får stadig nye oppgaver og ideer til hva det skal romme. Skal biblioteket ha et reparasjonsverksted, symaskiner, en stasjon for bysykler, ha bikuber på taket eller være et samlested for sosiale tjenester til innbyggerne så de slipper å gå innom utallige forskjellige kontor? Dette, og mer, finnes både i Los Angeles og i bibliotek over hele verden.
Orlean evner å skildre de morsomste og kjedeligste bibliotekoppgaver med entusiasme, og lysten til å understreke og eseløre i biblioteksboka er gjentagende – sidene rommer utallige fantastiske formuleringer og opplysninger som jeg har lyst til å ha med meg lenge etter at lånetiden er over. Om du er en som liker fun-facts er det altså mer enn nok å bite i: Orlean kan for eksempel opplyse oss om at det mest populære bildet i bibliotekets samling er et av en surfende elefant, ledsaget av en tekst som understreker det fantastiske ved at den avbildede er den yngste surfende elefanten heller enn at det er en surfende elefant i det hele. Hun viser også hvordan spørsmålene som stilles en bibliotekar strekker seg fra noen som ønsker å vite opprinnelsen til uttrykket “bear coughed at the North Pole” til låneren som ønsker hjelp til å skrive inskripsjonen som skal stå på farens gravstein. Biblioteket, og boka til Orlean, rommer livet fra det festlige til det tragiske, så om du ønsker pust av noe annet inn i karantenen din er dette absolutt en bok å ty til. Så kan vi beholde tiltroen på den kollektive kunnskapen vår og samfunnets evne til å løfte i flokk samtidig. Det er ikke verst på litt over 300 sider.
I beit etter karanteneaktiviteter eller tanker om livet? Litterært Kollektiv presenterer “Fra karantenent til..” og kommer med små innblikk, tips og tanker fra våre hjemmesittende dager.