Elvelangs

 

Tekst: Marit Daaland Lesjø og Åshild Lunestad

 

img_8108

Foto: Sunniva Elise Heim

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fredag 16. september. Elvelangs 2016 var en opplevelse av de sjeldne. Og enten du var med på opplevelsen, eller bare vil lese og glede deg til neste gang, her er en kort oppsummering:

 

En vanlig sommerkveld i Trondheim innebærer omtrent 15 grader (hvis man er heldig) og et par lette småbyger (hvis man er heldig). Siden vi tross alt skriver september var 20 grader og sol mer enn noen kunne ha håpet på, men det aller viktigste var selvfølgelig det mangfoldige tilbudet av aktiviteter og underholdning, og alle som gjorde sitt ytterste for å gjøre dette til en begivenhetsrik fredagskveld i trønderhovedstaden.

 

Solgangsbris

 

Det er ikke ofte man lengter etter en propp på en bro, men Trondheims Kvinnelige Studentforening virket som en etterlengtet pustepause, tvunget eller ei, på Gamle Bybro, med sine lilla midjebånd og trillende sopraner. Med sin versjon av Bruremarsj av Jan Magne Førde, lot de hele verden vite at Trondheims mest lekne kunstaften virkelig var i gang.

 

dsc_0926

Foto: Sofie Jordheim

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Samtidig, på andre siden av elva, kunne man finne roen med meditasjon, sang og gratis te. Med tepper og dype stoler kunne du synke inn i en helt annen tilværelse, eller bare dypere inn i den perfekte tilværelsen du allerede var i, før du tok turen videre, for å oppleve mer. For det var virkelig mye mer å oppleve denne blussende unge kvelden.

 

 

Tyttebærtrio

 

Noen meters spasertur videre langs elva, fikk Lingon Trio oss til å tenke: Hva finnes det egentlig å bekymre seg for? Til og med de mest streberske joggerne langs elvetraseen måtte ta et par øyeblikk for å få tilbake en normal hjerterytme etter å ha oppdaget dette bandets smittende «er det så farlig ‘a?»-mentalitet. Vokalistens pixie-sveis og brede smil kledde godt den unormalt varme septemberdagen, og bandet, med vokalist Thea, Mona på saxofon og Magnus syntes både stemningen og været var helt magisk.

 

Omtrent samtidig, på Gamle Bybro, stod Jon og Thomas der og spilte for oss, like blide som de fargerike ballongene rundt seg. Med gitar og banjo fant de raskt både rytmen og tonen med alle som gikk forbi, mens skyene rundt langsomt ble rosa.

 

Pink sky

 

Og mens kvelden ble mer og mer rosa i kantene, kom Emilie Sofie på musikkscenen ved Nidelva. Hun trollbandt alle med sin følsomme stemme med sjarmerende knekk, sammen med Jonas Kjørdal på gitar. «E eg spesiell?», sang Emilie med sin sarte røst, flere og flere stimlet sammen for å bekrefte dette.

 

Nidaros Pilegrimsgård viste samtidig film om pilegrimsreiser i Spania, og forsøkte å inspirere alle til vandring med både kunst, musikk og traktering. Trioen Rast, med Marthe Aa, Asrtid Martinsen og Ingvild Yrke, minte oss på at livet tross alt er en vandring i seg selv.

 

Skumringen kom listende med bandet Bad Influence. Med ordene «nå blir det mørkere, så koselig!» bekreftet de det tiltagende mørket som det var: en uunngåelig, men ikke nødvendigvis negativ utvikling. «We’re all born without bones!», sang den karismatiske vokalisten akkompagnert av to gitarister.

 

Klokkene ringer

 

Mellom konsertene kunne man ta seg en kort meditasjonsession, og ikke minst, lese dikt om kjærligheten, evigheten, og det å prompe på trikken, bare for å poengtere egen eksistens.

 

Litt over 22 stilte fire saksofonister seg opp på Gamle Bybro, og ikke engang den store, gule fullmånen klarte å utkonkurrere denne ferske saxofongruppen, som syntes det var ekstra spesielt å holde konsert her, i denne fantastiske stemningen.

 

Det var rart hvordan kveldens artister så ut til å komme på scenen på akkurat rett tidspunkt. Dette gjaldt også kveldens trønderske versjon av Sondre Lerche. «Kirkeklokkene ringer, og alt er nå vakkert og fint», sa han og alt føltes virkelig vakkert og fint, noe som straks førte til en voksende publikumsmasse. Det er rart hvor godt bossanova og trønderdialekt passer sammen.

 

 

 

_mg_7506

Foto: Nikolas Røshol

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Langs elva kunne alle henge opp det vakreste og det styggeste ordet de vet til allmenn beskuelse. Ord verdt å nevne er: kos, Kj**lighet, Statsv****skap, f***e, kn***e, v**nskap og F*P. Vi dømmer ingen.

 

Unike Trondheim

 

Hele kvelden skjedde det også mye langs elva fra sjøsiden. Elvelangs er ikke bare begrenset til land, og mange ville også benytte seg av tilbudet om kajakkpadling fra Trondheim Spektrum og innover til Bakklandet. Hørt blant kajakkpadlerne: «Dette føles nesten som en date!».

 

Rett overfor Skysstasjonen på Bakklandet kunne man oppleve grøsserstemning i en lavvo, og hvem vil vel ikke det? På fortellerstunden som startet kl 20, var temaet grøsserhistorier, med to forskjellige historiefortellere. De fortalte i klassisk skrøne-/fortellertradisjon, om fyrvoktere, øde holmer, drap og førerløse skip!

 

Og som en perfekt avslutning på kvelden hadde vi støybandet Venner. Venner er virkelig noe for seg selv, noe som bare må oppleves, akkurat som Trondheim. Det føltes som en bejubling av både Trondheim og Ugressfestivalen da de dro i gang sin «Nidelven stille, så vakker du er», på slutten av den siste låta Hitlands Drøm.

 

 

 

_mg_7793

Foto : Nikolas Røshol

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Elvelangs 2016 var en fabelaktig kulturvandring, og vi håper å se deg neste år!

 

 

elvelangs

Foto: Sunniva Elise Heim