Er du i likhet med meg ikke spesielt fan av krim, men likevel ute etter en intens roman du kan pakke med deg i påskesekken? Da kan jeg anbefale Sally Rooneys Conversations with Friends (2017), en roman som er mørk og morsom på samme tid, en skikkelig page-turner med dybde.
Romanens tilsynelatende kalde og distanserte jeg-forteller Frances er en 21 år-gammel collegestudent bosatt i Dublin. Hun er velartikulert og intellektuell, men føler seg ofte tom. Sammen med bestevenninna og ekskjæresten Bobbi pleier hun å framføre spoken word-poesi. Selv om Frances er forfatteren bak diktene, opplever hun likevel at det er den vakre og frisinnede Bobbi som er stjerna på scenen. Frances er notorisk opptatt av hvordan hun blir oppfattet og ofte sjalu på Bobbis sjarm og uslåelige innvirkning på andre. De er ikke er kjærester lenger, men det er det ingen tvil om at de formative opplevelsene de har delt gjennom ungdomsårene har gjort dem uatskillelige. Til tross for det nære båndet strever Francis med å bryte ut av et mønster hvor hun fortier følelsene sine, og de vanskelige temaene ligger som en mørk skygge mellom dem.
En kveld dukker den nokså kjente journalisten Melissa opp på en diktopplesning. Hun interesserer seg umiddelbart for den unge duoen, og bestemmer seg for å lage et portrettintervju av dem. Frances og Bobbis sosiale liv endres radikalt – de inviteres inn i en middelklasseverden bestående av fine hus og middagsselskaper med mengder av vin. Mens Bobbi blir interessert i Melissa, utvikler Frances et stadig nærmere forhold til Melissas ektemann, skuespilleren Nick.
Romanen er strukturert rundt de ulike samtaleformene vi omgir oss med – alt fra samtalene som føres ansikt til ansikt i ulike sosiale settinger, via nett-chatting, e-poster og telefonsamtaler, til de ordløse samtalene som føres spontant av kroppsspråket og samtalene som pågår i vårt eget hode. Dette får leseren til å reflektere over verdien av samtalen som et bindeledd mellom mennesker: hvordan vi defineres ut fra vår interaksjon med andre, hvordan samtaler kan bli manipulert eller misforstått (særlig når de kun består av tekst og kroppsspråket er fraværende) og kontrasten mellom hva vi egentlig tenker kontra hva vi velger å si overfor andre.
Frances og Nick kommuniserer mye over nettet, og på et tidspunkt anser Frances forholdet som et Word-dokument de to kan redigere sammen. Forholdet utvikler seg imidlertid til noe intimt, ekte og uredigert. Kontrasten mellom hva Frances tenker og sier i relasjon til Nick blir gradvis mer slående etter hvert som sårbarheten kommer til syne i møtet med den store kjærligheten.
En fattig collegestudent som har en affære med en ti år eldre, velstående, latterlig kjekk, dog en smule stagnert skuespiller, høres kanskje ut som en klisjé? Tja, det er mulig. Men saken er at spørsmålene romanen stiller om hvordan en som ung i dag skal navigere i jungelen av mellommenneskelige forhold, gjør den til en bok du ikke kan legge fra deg. Hvordan balanseres makt i et forhold? Kan man elske flere samtidig? Hva skal til for at et forhold fungerer? Er det nok at man gjør hverandre lykkelige? Og hva skjer når denne lykken går på bekostning av andre?
“In times of crisis, we must all decide again and again whom we love” (Frank O’Hara, bokas epigraf) – fysisk og psykisk smerte er tett sammenvevd i romanen, og Frances’ og Nicks forhold er legende og destruktivt på én og samme tid. I hverandre finner de gradvis en samtalepartner de kan betro seg til, noe som hjelper dem å komme seg gjennom de personlige krisene de begge befinner seg i. Samtidig er det forbudte forholdet i seg selv med på å forsterke disse krisene. For hva vil skje med Nick og Melissas ekteskap? Hvordan vil forholdet til Nick påvirke Frances’ relasjon til Bobbi? Vil Frances og Bobbi endelig klare å være ærlige med hverandre eller vil de drives enda lenger fra hverandre? Og kommer Melissa og Bobbi til å utvikle et romantisk forhold? Vil det i så fall forsterke Frances’ og Nicks kriser eller vil det virke motsatt ved at et forbudt forhold legitimerer et annet?
Conversations with Friends underholder samtidig som den gir deg nye perspektiver på kompleksiteten i mellommenneskelige relasjoner og på samtalene som binder dem sammen. Førstepersonsnarrasjonen gjør leseren dypt involvert i Frances’ konfrontasjon med sitt eget følelsesliv – vi heier på henne samtidig som hun sjokkerer oss med sin til tider hensynsløse oppførsel. Spenningen mellom karakterene øker gradvis, og nysgjerrigheten på om det finnes en løsning i de intrikate relasjonene mellom dem, gjør romanen til en slags påskekrim for følelsene. Kanskje må vi utvide normene for hva vi anser som «akseptable» forhold?
Opp mot og i løpet av påskeferien introduserer vi i Litterært Kollektiv mulig påskelesning under vår vignett “Fra bokhylla til”!
Kanskje får du noe tips til hva som kan være med i påskesekken?
Fra bokhylla til Åshild: “Den hemmelige historien”
Fra bokhylla til Einar: En festkaramell av en krim
Fra bokhylla til Andrine: Å lese eller ikke lese krim?
Fra bokhylla til Hanna: “Alt er mitt”
Fra bokhylla til Siri: Krimmens Hemingway
Fra bokhylla til Andrea: “Tretten makabre fortellinger”
Fra bokhylla til Pernille: “Nattmenneske”
Fra bokhylla til Guro: Påskekrim for følelsene