Publikum fotografert av Nikolas Røshol
Tekst av: Thea Harnes André
«Trondheim er en upretensiøs by, på godt og vondt!» konstaterer Hanna Malene fra Litterært Kollektiv.
I den upretensiøse byen Trondheim er det itjnå som kjæm tå sæ sjøl. Vil du gå på en litteraturfestival? Lag en litteraturfestival. “DIY”-kulturen går igjen i samtalen. Litteraturmiljøet i Trondheim er så tett at du ser de samme folkene gå igjen etter å ha vært på knippe tre litteraturarrangementer. Miljøet gir muligheter men, også begrensninger. For hva er litteraturbyen Trondheim? Oslo har de store forlagene. Bergen har Skrivekunstakademiet. Hva med oss?
«Trondheim er en poesiby,» sier poet Mathias Samuelsen. Han fortsetter: «Kunstnere og forfattere har et tett bånd i Trondheim, som gjør det naturlig å ha en samtale som denne nettopp på et visningsrom. Det ser jeg ikke andre steder,»
Kulturkritiker Eline Bjerkan og Hanna Malene fra Litterært Kollektiv stemmer i når de gir en oversikt over litteraturbyen Trondheim. Selvfølgelig blir Litteraturhuset nevnt. Men det blir også Kunsthallen, Punktet og utstillingen av Kjell-Erik Killi-Olsen i SpareBank1 sine lokaler i byen. Det er altså flere kulturtilbud i Trondheim. Men er selve dekningen av kulturen sentralisert?
«Når media ikke dekker arrangementene, får dette konsekvenser,» sier Elin Bjerkan.
Heldigvis er kunstkritikk et felt som får økt anerkjennelse. Blant annet skal Trondheim Kommune ruste kulturkritikk spesifikt med øremerkede midler.
Eirin Andresen Betten, Eline Bjerkan, Hanna Malene Lindberg og Jonas Hansen Meyer, fotografert av Nikolas Røshol
«Det er første gang kommunen har forpliktet seg til dette i et dokument,» påpeker Bjerkan
Mathias Samuelsen høster latter i salen med denne klare talen: «Kulturkritikken i Adressa har vært krise i tyve år. De er redde for å miste abonnenter! Derfor dekker de bare Åge, Bleken og Ragde. Ole Jacob (Ole Jacob Hoel, red.anm.) kunne anmeldt noe annet enn krim, også.»
Utegående reporter Siri Aurland Bredesen fotografert av Nikolas Røshol
Trondheim får passet påskrevet. Men hvordan er forholdet til hovedstaden? Siri Bredesen fra Midt-Norsk Forfattersentrum siterer “Femtimilsrapporten” av Trøndersk Forfatterlag. De trønderske forfatterne ønsket bedre kontakt med forlagene i Oslo, framfor å bli sett på som distriktsforfattere. Rapporten er ikke ny, eller som Siri Bredesen sier med glimt i øyet: “Anne B. Ragde var formann for rapporten, da hører dere at dette er gammelt!”. Men kjenner forfatterne i Trondheim seg igjen i dette i dag?
«Det hadde jo vært hyggelig om de tok turen,» kommenterer Mathias Samuelsen.
Poet og romanforfatter Marte Huke har en annen tilnærming: «Bøker kan du skrive overalt. Konsentrasjon er den største kampen som forfatter. Roen du får på hytta er mer verdt enn å være i midten av karusellen.»
Hukes innspill er et argument for at lokasjon ikke er alt. Så Trondheim er kanskje ikke Bergens lillesøster likevel?
«På Adrianstua på Lade har vi hagefest hvert år. Der mingler vi, også er det rødvin og vafler!» Sier Samuelsen med et smil om munnen.
Det kommer umiddelbar latter fra salen. For denne byen kjenner vi igjen. Den er kanskje ikke en håpløs distriktsby likevel? Kanskje Trondheim bare er Trondheim?
Podden kan høres her: https://soundcloud.com/blapodden/episode-19-om-trondheim-med-m-huke-m-samuelsen-hm-lindberg-e-bjerkan-og-sa-bredesen
Marte Huke og Mathias Samuelsen fotografert av Nikolas Røshol