Jólabokaflód

Det er fortsatt noen dager til julehøytiden setter inn for fullt, og vi i Litterært Kollektiv gir boktips som kan høyne romjulskvaliteten.

700-årsflommen

Omslag designet av Exil Design, Forlaget Oktober

av Espen Stueland – anbefalt av Mathias

Prisbelønt poet, litteraturkritiker, essayist, dr. philos og ikke minst en av grunnleggerne av Forfatternes Klimaaksjon §112, Espen Stueland, var tidlig ute i 2016  med dommedagsprofetien “700-årsflommen”, utgitt

på Oktober. Med grundig kildeføring og etterrettelig faktafokus er Stueland på jakt etter en ny språklig innramming av  vår tids største utfordring, nemlig de globale klimaendringer. Bevæpnet med en polemisk kritikk mot  St. Meld, NOU-rapporter, og IPCC-språk foreslår Stueland en ny poetikk for klimalitteratur. Hovedmomentet hans er et større engasjement i klimaspørsmål, også for forfatterne. Boken, og også språket, er åpenbart politisk, men bare fordi, slik Stueland beskriver det:

“De mange som er overbevist om at klimaforskere har rett, må la denne forståelsen følges av emosjonelt engasjement, av sinne, av solidaritetsfølelse, flammende rettferdighetssans, av handling. Den avventende majoriteten skal vinnes.»
Klimalitteraturen er den nye vinen, og bedre (om enn ikke mer dystopisk) julelitteratur må du lete lenge etter.

Omslag av H. Aschehoug & Co

Omslag av Cappelen Damm

Magnet

Helt siden jeg var en keitete tenåring har Lars Saabye Christensen figurert som min litterære gudfar. Bøkene hans minner om et kaotisk sirkus; fylt med komedie, tragedie, og absurdisme presentert gjennom de merkeligste vesener og fortellerteknikker. Og alt dette pakkes inn i de mest sårbare og fintfølende ord.

Magnet er intet unntak. Romanen fortoner seg som en absurdistisk fest fra begynnelse til slutt. Outsideren Jokum Jokumsen tar grunnfag i litteraturvitenskap på Blindern. Han tror han skal bli forfatter, men blir fotograf. Han deler hybel med Synne Sager på Sogn studentby, og når leseren kommer inn i bildet, er han allerede fortapt i denne mystiske skikkelsen. Romanen tar sikte på å fortelle deres historie, men her opptrer fortelleren selv som et dekonstruerende element. Bokens forteller og fiktive forfatter, som går under kallenavnet Amper, bryter ofte inn i handlingen med sine kommentarer. Dette tilfører en ekstra dimensjon til fortellingen, den strekker seg ut over individet og lar også samfunnet gjennomgå en vurdering. Romaner flyter av gårde på en stemning som vanskelig lar seg beskrive, men reflekteres i sitatet av den danske tegneren og humoristen Robert Storm Petersen som er tilbakevendende i romanen: «Hvad mener du om Verdens Situationen? – Ingenting – jeg har faaet noget i Øjet» (s. 187).

Omslag av Forlaget Oktober

ddd

Seismiske smell

av Sara Sølberg – anbefalt av Siri

Seismiske smell er en fragmentarisk økoroman om vekselsvis kjærlighet, tap og havet. Havet, som farlig og forlokkende, er utgangspunktet for sorgbearbeidelse, tilfriskning og refleksjon om det å være i live, det å være menneske og det å leve med konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. Sara Sølbergs debutroman er sår og nydelig dagsaktuell kunnskapsformidling pakka inn i en spennende form og fine setninger.

dddddddddd

Omslag av Gyldendal Norsk Forlag

Max, Mischa & Tetoffensiven

av Johan Harstad – anbefalt av Hanna Malene

Harstad beviser at fortellingen ikke er død, og lite jeg har lest har begeistret meg så mye som denne romanen. Skikkelsene vi følger er skildret presist og med overskudd, researcharbeidet er av en størrelsesorden jeg har problemer med å forstå, og om du virkelig slår på stortromma og får tak i samleboksen med kunstverk, katalog og plakater (alle omtalt i romanen og alt laget av forfatteren selv) har du en god grunn til å bli sittende i sofahjørnet fram til nyttår. På toppen av kransekaka følger Harstads gjenkjennelige og engasjerende språkføring, som kommer til å sive inn i alle tekstmeldinger du skriver. Boka favner det meste: følelsen av å flytte på seg og lengte hjem – for så å savne lengselen når denne til slutt forsvinner, kunstnerisk bearbeidelse av verden, katastrofer både på det personlige og det kollektive plan, oppvekst, kjærlighet, osv. Vi følger romanpersonene i det de jobber seg gjennom dagene, forsøker å få det til å henge sammen. Mye kan kanskje oppsummeres i romanens første setning, som gjentas flere steder: “Dagen begynner. Ingenting å gjøre med det.”

GOD LESEJUL fra Litterært Kollektiv!